Pietro II Orseolo di Venezia

  General Notes:

Born: Cir 960
Marriage: Unknown
Died: Sep 1009 at age 49
General Notes:
Pietro Orseolo II var doge i republikken Venezia fra 991 til 1009. Det var stor uro inn for 1000-års skiftet, som også var ventet å innebære et vendepunkt i middelalderens historie. Det inntraff sikkert også et vendepunkt i republikkens historie under Pietro Orseolo's II styre.Han var sønn til dogen Pietro Orseolo I, som etter å ha vært doge i kun et par år forsvant plutselig. Ikke en gang hans kone og barn visste hvor det var blitt av ham. Han ble til slutt funnet i abbediet i Cuxa, på grensen mellom Frankrike og Spania. Han fortsatte å bo der i streng bot. Mot slutten ble han eneboer.Pietro var meget ung når han ble valgt til doge i 991 av folkerådet. Nøyaktig fødselsdato er ikke registrert, men man tror at han var omtrent 30 år gammel.Umiddelbart viste Pietro stor handlingskraft og samtidig et stort diplomatiskt skarpsinne. Han meglet skikkelig mellom bysantinerne, saracenerne og den da meget unge vesterlandske keiseren Otto III som drømte om å gjenopprette det romerske imperiet. Otto lyktes til slutt å få en sønn gift med et barnebarn til den bysantiske keiseren, og en annen sønn gift med en svigerinne til den romerkse keiseren.Orselolo's største bedrift var den store flåteekspedisjonen i år 1000, en del kilder angir at den fant sted i 998 eller 999. Allerede i året 996 ledet imidlertid Orseolo en ekspedisjon mot Narentanipiratene som ble beseiret ved Lissa. Imidlertid dro piratene seg tilbake til Dalmatien, der de undertrykket befolkningen som til slutt bønnfalt Venezia om hjelp. Orseolo lot ikke tilfellet gå seg ut av hendene, og etter å ha fått godkjennelse fra Bysants seilte han på Kristi Himmerfartsdagen i år 1000 i spissen for en andre flåteekspedisjon i stor stil. Ifølge flere kilder ble nå banneret med San Marcos løve anvendt for første gang. Ekspedisjonen ble en fullstendig fremgang. Orseolo lyktes effektivt å skingre naretanerne, sikre seg deres fester og tvang dem til slutt til å kapitulere av hunger. Under ferden tilbake underla seg alle byer flåten passerte Venezias overhøyhet. Derved ble Isria og Dalmatien venezianske protektorat og Orseolo ble forlenet tittelen "Hertug av Dalmatien og Kroasia". Seirene førte til at det senere ikke var noen som utfordret Venezias overhøyhet i det adriatiske havet. Om Venezia ble utsatt for fare, kom samlede utenlandske krefter som Genovarepublikken eller det Ottomanske imperiet til unnsetning.I Venezia ble det bestemt at dogen sammen med biskopen og hele rådet, hvert år på Kristi Himmelfarts dag, skulle høytideligholde minnet av ekspedisjonen på et festprydet skip utenfor Lidos havn. Slik skal altså sermonien "Bryllupet med havet" eller "Sensafesten" ha kommet til.År 1001 kom Otto III til Venezia i stor hemmelighet som dogens gjest, først på San Servolo-øya, senere i San Zaccaria klostret. Han ville ha Venezias støtte i enda et forsøk på å gjennomføre en gjenforening av det romerske imperiet. Imidlertid lot Orseolo seg ikke overtale, og Otto måtte fortsette alene i sine forsøk, noe som ikke ga noe resultat.Gjennom å befri Bari fra saracenerne fikk Orseolo en annen viktig fremgang, og i år 1004 ble San Marco definitivt valgt som Venezias beskytter.Pietro Orseolo II døde i september 1009 og ble automatiskt efterfulgt som doge av den 15-årige sønnen Ottone. Men som alle andre lignende forsøk til å forandre dogeskapet til et arvelig monarki, slo også dette feil. Ottone Orseolo regjerte til 1026 da han ble avsatt og sendt i eksil til Konstantinopel. Familien Orseolo fikk ikke dogeskapet flere ganger, og døde ut på 1600-tallet. Pietro Orseolo II står imidertid frem som en av de fremste dogene i den venezianske historien og må anses å være den virkelige grunderen av Venezias makt over havet.
Noted events in his life were:
• He was a Doge (XXVI) of Venezia from 991 to 1009.